Gå til innhold Hopp til søk
Hytte, vinterstid

Flere hytter - flere branner

Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene, og dessverre - jo flere hytter - dess flere branner.

De fleste brannene skyldes menneskelig adferd: Glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet,slurv og mangel på kunnskap. Men dette betyr også at det er mulig å unngå disse brannene. Om du er en av de mange som i disse dager holder på å klargjøre hytten og campingvognen for sesongen, er dette en god anledning til å vurdere tiltak som reduserer faren for brann.

Har du for eksempel pakket batterier til røykvarslerne?

Røykvarsler

Røykvarsleren redder hvert år mange liv, og er ikke mindre viktig å ha i fritidsboligen enn hjemme. Sjekk at batteriet i røykvarsleren fungerer hver gang du kommer på hytten og ha et friskt reservebatteri med deg. Pass på at den er montert i taket og at du har nok røykvarslere. En god røkvarsler som er riktig montert gir en god trygghet mot å havne i en farlig situasjon!

Levende lys

Uforsiktig bruk av åpen ild er en vanlig årsak til både hyttebrann og boligbrann og det er alltid god grunn til å behandle levende lys og andre varmekilder med den aller største respekt. Regelen er at du aldri skal forlate et rom med levende lys, og selvfølgelig passe på at du ikke sovner fra levende lys. Levende lys må ikke komme i nærheten av ting som kan brenne, så vær derfor spesielt oppmerksom på avstand til gardiner og andre tekstiler om du lufter gjennom vindu. Sørg for at levende lys står stødig og at du bruker lysestaker som tåler at lyset brenner ned uten at dette får konsekvenser.

Inn i varmen

Pipebrann rammer oftere hytter enn bolighus fordi hytter vanligvis ikke omfattes av obligatorisk feiing og tilsyn av ildsted. Sotavleiringer i skorsteiner og ildsteder fører lett til skorsteinsbrann. Sprukne piper og rustede røykrør kan være direkte livsfarlig.

Skorsteiner som brukes jevnlig må feies. Ta kontakt med ditt lokale brann- og feiervesen for å få dette faglig utført, og et godt råd kan derfor være å gå sammen med hyttenaboene om dette. Feieren vil samtidig kunne se på andre branntekniske forhold. Om du oppdager skorsteinsbrann, steng straks alle ovnsventiler og luker som fører til skorsteinen. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld, og eventuell røykutvikling ved etasjeskiller og andre steder der treverk og annet brennbart materiale kommer inn til skorsteinen.

Fyr trygt

Vedfyring gir god varme og mye kos – når man brenner riktig i et godt ildsted. Men det virker som om ikke alle er like kyndig i å bruke ildstedet. For all del! Ikke bruk brennbare væsker til opptenning. Tenn opp med papir og opptenningsved, eller bruk opptenningsbriketter. Det er også en myte at langsom “rundbrenning” gir bedre utnyttelse av veden, det motsatte er faktisk tilfelle. Feilaktig fyring, bla. fyring med minimal trekk, fyring med rå ved eller brenning av plastholdig søppel, fører til stor sotavleiring og stor luftforurensing.

Fyring krever også luft. Pass derfor på at luftventiler i vegger og vinduer er åpne. Hvis det lett kommer røyk inn i rommet mens du fyrer, forsøk å åpne et vindu. Forsvinner røyken, er det et tegn på at det kan være for få ventiler.

Pass på at klær som henger til tørk i nærheten av varmekilder er hengt skikkelig fast slik at de ikke kan gli ned eller blir hengende for tett innpå varmekilden. Bruk alltid gnistfanger foran peisen og steng ikke av trekken før alle glør har gått ut (kullosfaren).

Aske fra ovn og peis

Hvert år brenner minst én hytte ned som følge av at aske fra ildstedet blir satt ut til kjøling ut for hytteveggen før det tas med videre. Vind kan spre gnister og blåse liv i glørne og det skal ikke mye til før hyttekledningen tar fyr.

Kjøl ned asken i en sinkbøtte med metallokk, plassert på fast plate eller steinhelle og i god avstand fra hytten.

Propan

Kjøp gassvarsler og monter denne etter monteringsanvisningen i esken.

Da sikrer du deg mot lekkasje. Du blir varslet tidlig, slik at du kan stenge en eventuell lekkasje før noe går virkelig galt.

Lekkasje i propanutstyr og slanger kan føre til brann- og eksplosjonsfare.

Sjekk derfor jevnlig propanutstyr, slanger og koblinger.

Slanger er merket med holdbarhets dato.

De skal skiftes ut med jevnlig mellomrom.

Slangen skal ikke være lengre en maks 1,5 meter.

En god metode er å bruke såpevann for å søke etter lekkasjer. Koble gjerne fra slangen til gassbeholderen om natten og når du forlater hytten. Om du kjenner gasslukt må du ikke tenne eller slå på noe som kan utløse gnist for eksempel lysbryter! Luft først godt ut og finn og reparer eventuelle lekkasjer.

Slokkeutstyr

I likhet med røykvarsler pålegger loven hytteeiere å ha forskriftsmessig brannslokningsutstyr og å holde dette i god stand. Husk å kontrollere trykkmåleren og å snu brannslukkingsapparatet opp ned og rist kraftig et par ganger i året om du har pulverapparat. Dette hindrer at pulveret klumper seg. Slokkeapparater er heller ikke evigvarende og må kontrolleres med visse intervaller.

Rømningsvei

Pass på at alle oppholdsrom har uhindret rømming til det fri. På vinterstid med mye snø er det derfor viktig å passe på at man ikke bare graver seg inn i hytten, men også sørger for å grave rømningsveier ut.

Sjekkliste:

  • sørg for at røkvarsleren fungerer godt og er riktig montert
  • sjekk at trykkmåleren på brannslukkingsapparatet peker på grønt felt. Ryst apparatet kraftig noen ganger i året
  • sjekk slanger og koblinger på propananlegget
  • sjekk at gassmåleren virker
  • dekk ikke til varmekilder
  • dørg for at ildstedene i god stand.
  • bruk brannsikre lysestaker og slokk lysene forsvarlig

Til slutt minner vi om det viktigste av alt – om du befinner deg på hytta eller hjemme:

Tenk forebyggende! Unngå at du kommer i en situasjon som truer livet eller verdiene dine!



Kontaktinformasjon

Virksomhetsleder/brannsjefVirksomhetsleder/brannsjef Stig Selbo
Stig Selbo

Telefon 
35 01 53 60

Fax
35 01 53 51

Besøksadresse
Merdeveien 12 E
3676 Notodden

picture2

Utviklet av Sem & Stenersen Prokom AS