Temming av fossene - UNESCO
Norges vannkraft og kjemiske industri på begynnelsen av det 20. århundre som verdensarv
Rundt Hardangervidda, Europas største fjellplatå der det samles enorme vannressurser på et platå som ligger mellom 1200 og 1400 meter over havnivå, har det vært en banebrytende virksomhet der vannkraft av usedvanlige dimensjoner er temmet. Dette dannet grunnlaget for pionerutvikling av storskala kjemisk industri med en kapasitet man ikke tidligere hadde sett maken til.
I teknologihistorisk og økonomihistorisk sammenheng betydde dette slutten på global avhengighet av salpeterimport fra Chile (se Humberstone and Santa Laura Saltpeter Works, som ble tatt med på verdensarvlisten i 2005). Gradvis ble Europa i stand til å produsere egen kunstgjødsel og andre grunnleggende kjemiske stoffer.
Kort tid etter 1900 og i løpet av ganske få år førte dette i sin tur til eksplosiv vekst på steder som Odda sørvest for Hardangervidda, og Notodden og Rjukan i sørøst. Ved siden av kraftstasjonene dukket det opp store kjemiske industrikomplekser samt nødvendige boligkomplekser og vidtrekkende transportnettverk basert på tog- og skipstransport.